torsdag 6. november 2008

Dette blir siste melding. Reiste fra Shangri-la i dag tidlig. Fra flyet så vi sletten byen lå på på og fjellene som reiste seg. I horisonten stakk det opp en imponerende klynge topper. Må ha vært over 7000m. Fjellene er skogkledde opp til omlag 4.000m. Må altså være et annet klima her enn hos oss, sjøl om det var kaldt der nede. Fløy over Tigersprangravinen. Den er verdens dypeste. Over 3.000m fra bunn til topp. Så de skogkledde fjellene i Yunnan. Det var isende kaldt i Zhongdian. Og alle dører og vinduer var åpne. I kneiper og i butikker. Hardføre folk? Måtte kjøpe stillongs. Landet i Beijing til 20+, og fikk plutselig lyst på lutefisk ..... Lurer på hvor den ideen kom fra.

tirsdag 4. november 2008

Var på besøk hos den levende budda i tempelet i Zhongdian, kalt Lille Potala. Vi hadde audiens og ble velsignet. De troende fikk oransje snor rundt halsen som tegn på velsignelsen. Budda'en var jo reinkarnasjon av den forrige. Han var altså født perfekt. Ingen dårlig arv å være født med! Så der satt han i sitt tempel og delte ut velsignelser.
Nå sitter jeg i en hip kneipe i «gamlebyen» , som egentlig er nybygd. Kneipen er hip. Omtrent som de hippe steder i Hemsedal eller Chamonix. Dog med litt nybyggerånd.
I gamlebyen er det ett gammelt tibetansk hus fra 1600 tallet. Vi var innom, så det og fikk historien. Huset er veldig likt et norsk loft fra samme tid. Det kunne nok vært verdt en refleksjon. Familie med et slikt hus i et nomadesamfunn hadde sjølsagt vært store jordeiere. De var blitt kastet ut av rødegardistene og kommunen hadde overtatt huset. Jordeieren satt mange år i fengsel. Deng Xiao Ping hadde gitt dem huset tilbake. Deng hang på veggen sammen med Mao.
Zhongdian onsdag: Treogethalvtusenmeter over havet. På hotellet er det en oksygen-bar, som er det navnet sier. På rommet står også oksygenflaskene klar. Har godt bra for meg til nå. Her skal være Shangri-la. Det var varm på dagen, overraskende varm. Men i kveld ble det riktig kaldt. Gikk rundt i den nye by. Forsøk på staselige byggverk, men preget av å være en villmarksby er ikke borte ennå. Tar nok tid å gjøre en by av stedet. Tibetanerne virker mer lukket enn kineserne. Får se i morgen, om sola tiner de opp.
Fikk prima massasje. Albuer og knær i i rygg og skuldre. Vondt og godt.

søndag 2. november 2008

Lijiang mandag. Reisen fra Kunming, grytidlig, måtte endres. Vi var oppe kl. 6!. Etter å ha sjekket inn og alt det der på flyplassen, og ventet ved gaten ble flyet utsatt pga tåke i Dali. Fikk vite at flyet dagen før var blitt kansellert pga tåke. Vi ventet et par timer. Men Lei organiserte bussen til å kjøre oss. Buss burde vært valgt uansett. En halv times flytur er ikke nødvendig. Blir for mye stresstid og tid sølt bort før og etter.
Bussturen gikk gjennom et spektakulært landskap. Landskapet i Yunnan er spektakulært. Det er jo derfor vi er her. Vi så landsbyer og dyrket mark. Husene er smykket med veggmalerier hvor hver minoritet har sin stil. Dali var vakker. Hotellet bygget som paviljonger rundt atrium. Vakkert og kinesisk. Gatene ordnet etter sjakkbrettet. Neste dag regnet det om morgenen så vi fikk ikke sett fjellene og sjøen. Etter besøk i et nybygd tempel – og dere vet hva jeg syns om det – busset vi til Lijiang. Landskapet var mer spektakulært enn dagen før. Må være et drøm å komme tilbake å gjøre turen i eget tempo med stopp underveis.
Gamlebyen i Lijang er rekonstruert etter et jordskjelv i 96, men det er nensomt gjort. Et rent turistkvartal, men bare innfødte turister. Prisene deretter – oppdaget vi. Været fantastisk med sol og varme i sola. Kjølige kvelder og morgener. Her blir angivelig aldri for varmt, og aldri særlig kaldt. Høres ut som et Sjangri La? Før Lost Horizons ble skrevet skrev XXX Lost Kingdoms. Og han bodde er over ti-år. Naxi-riket var et matriarkat, så her bærer kvinnene ennå alle byrdene.
I går var vi på Jadedragens fjell. 5.600 m var det nå blitt, og vi var oppe på 4.600. Det merktes. Etterpå en lokal forstilling, gjort av regissøren til OL-åpningen (og som også lagde forstillingen jeg så ved Li elva forrige tur). 500 skuespillere og 100 hester. Minoritetsfolklore for alle pengene. Et problem så lang er at lyset, når det er sol, er så skarp og kontrastene så harde at det er vanskelig å fotografere.