Steinskogen utenfor Kunming ble i fjor oppført på UNECOs liste over klodens verdensarv. Ble dannet dengang Yunnan steg opp av havet da den indiske jordplaten krasjet med Asia. Himmalaya ble også dannet av den kollisjonen og vokser jo fortsatt. Steinskogen er jo de deler av kalkfjellet som ikke er erodert bort. Helt ordentlig og gjennomregulert for turister med skilt om ikke å trø på graset. Men vel verdt turen. Jeg så på landsbyene, jordveiene mellom dem, mellom jordene og på åsene, og så hvor flott det ville vært å sykle der.
På returen vaknet jeg av at bussen gjorde u-sving på motorveien og kjørte (ikke ensom heldigvis) mot trafikken for å komme til tidligere avkjørsel. På veg mot sentrum kom 2 ktm'er dansende ut av byen. Sykling her er altså mulig her òg.
Gruppa skulle ha middag og folkloreshow. Topp kvalitet sjølsagt. Jeg hoppet av og gikk ut blant de innfødte. Vandret i markedene. Hilste på mange og fant mye. Også en bod med rødvin. Og en gammel mann pakket inn i plastikk liggende å spy på fortauet. Fant 'kunstnerkvarteret'. Like i et ordinært nabolag. Gikk rundt der, men spiste på et maoistisk muslimsk spisested. Fikk en flaske rødvin og eller god mat. Kostet 78 yen. Prøvde å gi 20 i driks. Etter 3 forsøk ga jeg opp. Vil jo ikke være uhøflig. Da jeg gikk kom de etter meg med den siste halvdel i flasken.

Yunnan

Yunnan – større enn Tyskland. 45 millioner innbyggere. Med over førti av Kinas noen og femti minoriteter. Den minste med noen få tusen medlemmer. Et rikt dyreliv med ville elefanter, tiger og gaur (slå det opp).
5 store elver renner igjennom Yannan. Vi kjenner vel tre Yangze, Perlefloden og Mekong. Kan bygge flåte og segle gjennom Laos Tailand, Kambodia og ut deltaet i Vietnam.
Byen Kunming, vårt første stopp, har bare over fem millioner innbyggere, en middels by her. Ligger på 1900 m og har så bra klima at den kalles vårens by. Våre året rundt. Regntiden er nå ferdig så vi får fint vær. Over 20 grader dagtid, men kjølige kvelder. Gikk til tempelet på Vestfjellet og så over byen. Var over Galdhøpiggens høyde. Så verken tiger eller gaul. Var nok for bratt.

Vi spiste italiensk pizza på gresk restaurant mens den verdensberømte Wu Di drev å stuntmalte bak oss.

Begynnelsen ble plutselig vanskelig. Ble kjørt til Sola av Elin. På veien kom jeg på at brillene lå hjemme. På Sola fant SAS ut at flyet fra Stockholm til Beijing var kanselert ... SAS visste ikke hva de skulle gjøre. Så spørrende på meg. Det tok to kvinner bak skranken en halvtime å få meg booket om via København. Siste setet, sa de. Og lett var det ikke for jeg hadde to billetter. Svg – Oslo og så Oslo – Beijing.

Etter ha ha fått ny billett og sjekket inn bagasjen traff jeg Marit. Hun kjenner jo Kina. Marit kjørte meg hjem etter briller og jeg fikk sendt en mail til Leif og fortalt om kanselleringen. I København går jeg på Anne T. Hun og de 3 andre fra G.moen ble òg sendt via København. (Siste setet?) De 5 som reiser over Stockholm får et døgns opphold der.

Middag og sengen. Ikke en minneverdig kveld.

Søndag: Er fortsatt sylta etter flyturen. Tåler dårlig trekk/luftanlegg. Den forbudt by i nydelig lav sol og klar luft. Fargene blir varme og formene kommer fram. De andre parker trer klart fram. Men sylta er jeg ....

Nå middag.

Mandagen har vært prima. Ann T og jeg hoppet av muren-turen, og dro for å se på kunsten i det nye Kina. Det jeg falt for var jo fotoutstillinger. Var et par gode. Og de hippe i Beijing er hippe de òg ... Drosjene i Beijing er greie. Uten tull, med taxameter og ingen driks. Og billige. Greit å komme rundt. Men må prøve metroen. Bygger og bygger.

Begynner å nærme seg nå .... Alle billetter er klare. Flyr hjem over København og slipper om Oslo og en overnatting der.
Som reisende lurer jeg alltid på hva jeg skal ta med; kamera kommunikasjon. Tar med en liten Acer pc . Den veier under kiloet og gjør jobben. Om jeg får internettilgang blogger jeg fra den. Har ikke funnet meg tilrette med digitale kamera. Tar ikke med analogt. Fristelsen er å kjøpe nytt. Men hvilket? Må bli et med fulle manuelle muligheter.