HCMC, siste kveld

HCMC er en metropol, 12 mill bor her. Vi rekker ikke annet en sentrum og severdighetene. Sentrum er internasjonal. Hotellet vårt også. Et lite trinn opp fra Vung Tau, vil kanskje Wenche mene. Vi har rom med utsikt til Saigon-elva. I dag hat vi travet severdighetene. Krigsminnemuseet er heftig, sjøl om alt er kjent (om ikke kjært). Det er et sterkt møte med grusomhetene som ble begått. Ting kommer tilbake. Vi gikk til den amerikanske ambassaden, dvs det er revet. Ble nok for sterk for USA å ha den stående som symbolet på nederlaget. Var så i presidentpallaet til qustlingene. Bygget etter Diem. Nå et museum over diktatur, korrupsjon og galskap. Betalt av USA.

Siste meling er at Wenche ville ha en litt dekadent kveld ved poolen på taket. Det er ladies knight. men jeg tar et bad.